I det siste har jeg delt mange bilder av både palmetrær, gylden sand og turkist hav. Ja ,
ekkelt ikke sant? Jeg takket nemlig JA til å dra på ferie til Thailand! Hæ? Sier noen NEI til det?
Jeg gjorde faktisk det. Til tross for at jeg lengtet etter sol og varme, hadde behov for en pause og skulle bli 30 år, så hadde jeg motstand. Jeg hadde så mange gode grunner til ikke å dra. For disse pengene kunne vi jo bruke til andre ting, som å spare til BSU eller kjøpe en ny ovn siden den vi har ikke varmer mer enn til 100 grader. For ikke å snakke om flyskammen. Å ta seg fri en helg, ta en pause fra hverdagen eller spandere en ferie på seg selv er noe vi sikkert er enige om er viktig. Det er viktig for vår produktivitet, kreativitet, det føles godt å ta et avbrekk og å ligge i vater på stranden er aldri feil. Så hvorfor sier vi ikke mer JA til sånne ting? Ok, jeg er enig i at det er umulig å si «ja» til alt, det handler om penger og ansvar. Likevel – min påstand er at du nesten helt sikkert kan si mer JA enn det du gjør i dag.
For eksempel - når noen inviterer deg til å bli med dem på noe de elsker - og som du aldri har prøvd - hva pleier du å si? Tar du sjansen eller avslår du høflig og skylder på at du ikke har tid? Det er lett å komme med et automatisk NEI. NEI takk til kino med venninner på en tirsdagskveld, NEI til å dra på den bilturen til fjells den helgen, NEI til å dra på ferie i februar og NEI til å dra på fest alene.
Noen invitasjoner er selvfølgelig ikke fristende. Og hva er egentlig det verste som kan skje ved å bo på sofaen, med sjokolade i den ene hånden og noe godt i glasset i den andre og binge Netflix hele helgen i stedet? Spørsmålet er om valgene vi tar er bevisste valg, eller om vi bare gjør det vi alltid gjør. Satser vi på det samme gamle eller tør vi utfordre sannhetene vi sier om oss selv - «har ikke tid» eller «ikke flinke nok» eller «sånn er det bare.»
I gestaltteorien er vi opptatt av valg. I møte med mine klienter sier jeg alltid: Vi tar valg hele tiden. De valgene du tar har konsekvenser. Du er selv ansvarlig for disse. Hvordan du tar ansvar for deg selv, kommer til uttrykk gjennom hva du velger å gjøre eller lar være å gjøre. Og når du sier ja til noe så sier du også nei til noe annet. Så befriende og samtidig så frustrerende. Det betyr at jeg ikke lenger kan skylde på andre for valgene mine, det er og vil alltid forbli mitt ansvar. Ingen kan «gjøre» meg tvilende å dra på ferie i februar. Det er jeg som til syvende og sist lar meg selv tvile på mitt valg. Så, har du for vane å både tvile og å si NEI? Kjenner meg igjen. For et nei kan innebære trygghet, komfort, grensesetting, stabilitet og forutsigbarhet.
Men, hva innebærer det å si JA? • Muligheter • Synliggjøring • Spenning • Risiko Det er like viktig å ta ansvar for både nei`ene og ja`ene. Og det er skummelt å gå ut av komforsonen, til og med vondt til tider. Men dersom du føler at du ikke har mange valg i livet, så er det kanskje fordi du selv har skutt dem ned? Jeg erfarer stadig vekk at når jeg tør å si mer JA, så åpner flere dører seg. Det gir en dominoeffekt. Det finnes en kraft i ansvaret å kunne velge og å stå for det. For da kan du skaffe deg det du trenger og ønsker, uten skyldfølelse. For du vet aldri hva slags venner/forretningsmuligheter/henvisninger/kule invitasjoner du kan bli klar over hvis du TØR å si JA. “No Doesn't Bring Failure... But It Doesn't Bring Success, either”